Hagebloggerene deler: Å kaste seg ut på dypt vann og bli en hageblogger

Er du en av de mange som leser hageblogger men ikke har en selv? Da skal du lese dagens innlegg! Marit som er en av de to bloggerene bak RANTENHAGEN forteller om kaste seg ut i det og lage sin egen blogg for å dele hagegleden.

_________________ooo000OOO000ooo_________________

Å kaste seg ut på dypt vann

Ja det er jo en klar fordel å kunne svømme, men selv da kan dypt vann være en skummel ting. Synes jeg. Og kanskje du?

Men det er akkurat det jeg har gjort nå. Hui! Armer og ben går. Som vanlig. Og hva har jeg kastet meg ut denne gangen spør du gjerne da? Jeg, Fru Ranten fra Rantenhagen, har helt frivillig (!) meldt meg som gjesteblogger her på hageblogger.no. Faktisk uten å tenke meg noe særlig der om. I yr sommerglede under varm sol og i et hav av blomster tillot jeg meg å være akkurat passe spontan. Nok.

Hemerocallis sp

Forholdsvis fersk, som jeg føler meg innen blogging, skal jeg prøve å formidle en 100% subjektiv og der av veldig ektefølt glede ved nettopp dette. Å blogge om hage. Jeg har reist rundt på nett og funnet spennende møteplasser for oss plantenerder. Jeg har byttet frø og planter. Utvekslet spørsmål og svar. Lyttet og lært. Ivrig. Men så…

Swertia kingii

Jeg begynte å tenke. Kunne vært veldig kjekt å ha en hjemmeside? Tenkte jeg for flere år siden. Jeg tenkte meg faktisk godt om flere ganger. Før jeg ikke gjorde noe. Så kom bloggingen. Veltende inn over oss som en tidevannsbølge. "Alle" blogget. Ja! Tenkte jeg. En blogg skal jeg lage meg. Jeg tenkte meg igjen godt om før jeg ikke gjorde noe. Tenkte jeg for flere år siden.

Euonymus sachalinensis

Der gikk jeg. Neida, jeg skal ikke si at jeg direkte vansmektet, men startknappen så ut til å være en lille smule defekt eller så var det rett og slett beslutningsvegring som la seg som et vatteppe rundt akkurat denne tanken. Å lage seg en blogg. En hageblogg. Min egen.

Episyrphus balteatus, blomsterflue

Men så var den plutselig der. Den gode anledningen. Som fjernet en hver handlingslammelse og vips, sånn nærmest over natten, ja så var jeg den lykkelige eier av min egen hageblogg. Hva?! Tenker du kanskje nå? Hva traff henne? Bang. Midt i hageplaneten? Og som utløste denne plutselige resolutte handlingen?

Impatiens Milo, springfrø

Jeg ville delta på en konkurranse. Og en av forutsetningene var egen blogg. Det var altså konkurranseinstinktet som ble trigget tilstrekkelig nok til at jeg nådde dette handlingens punkt i tilværelsen. Takk Anne på moseplassen.no! Som satt der i hageblogghulens åpning og lokket med heder, ære og sist men ikke minst spennende hagepremier dersom jeg kom ut av bloggskapet og meldte meg inn i det digitale hagefellesskapet. Takk! takk! Takk!

Impatiens Milo, springfrø

Og her er jeg altså nå. En hageblogger. Blant mange. Og det er jo det som er  tingen! Vi er mange og vi finner hverandre, vi besøker hverandre og vi dele våre innerste hagedrømmer med hverandre. På bloggen er det lov å være personlig. Vi byr på oss selv og vårt. Dagsaktuelle rapporter om alt og ingenting.

Valmue, 1 årig

Når man så å si sitter der på hver sin tue rundt i det ganske hageland, ja så er bloggingen en mulighet for å by på det beste i hagen til en hver tid. Jeg deler gjerne på hagegleder så vel som sorger. Bilder som før kun var hardiskfyll kan deles med andre hagenerder. I inn og utland. Vi knytter digitale hagevennskapsbånd og gledes stadig over nye og spennende hageblogger som dukker opp på vår vei.

Clematis recta purpurea

Hvordan er det med deg? Om du ikke allerede har en hageblogg håper jeg du nå har blitt inspirert til å  nå ditt eget handlingspunk?! Ellers må du kanskje vente på neste konkurranse utlysning på moseplassen?! Eller vi sees igjen i Rantenhagen?

Lykke til!