_________________ooo000OOO000ooo_________________
Å kaste seg ut på dypt vann
Men det er
akkurat det jeg har gjort nå. Hui! Armer og ben går. Som vanlig. Og hva har jeg
kastet meg ut denne gangen spør du gjerne da? Jeg, Fru Ranten fra Rantenhagen,
har helt frivillig (!) meldt meg som gjesteblogger her på hageblogger.no.
Faktisk uten å tenke meg noe særlig der om. I yr sommerglede under varm sol og i et hav av blomster tillot jeg
meg å være akkurat passe spontan. Nok.
Hemerocallis sp
Forholdsvis
fersk, som jeg føler meg innen blogging, skal jeg prøve å formidle en 100%
subjektiv og der av veldig ektefølt glede ved nettopp dette. Å blogge om hage.
Jeg har reist rundt på nett og funnet spennende møteplasser for oss
plantenerder. Jeg har byttet frø og planter. Utvekslet spørsmål og svar. Lyttet
og lært. Ivrig. Men så…
Swertia kingii
Jeg begynte
å tenke. Kunne vært veldig kjekt å ha en hjemmeside? Tenkte jeg for flere år
siden. Jeg tenkte meg faktisk godt om flere ganger. Før jeg ikke gjorde noe. Så
kom bloggingen. Veltende inn over oss som en tidevannsbølge. "Alle"
blogget. Ja! Tenkte jeg. En blogg skal jeg lage meg. Jeg tenkte meg igjen godt
om før jeg ikke gjorde noe. Tenkte jeg for flere år siden.
Euonymus sachalinensis
Der gikk
jeg. Neida, jeg skal ikke si at jeg direkte vansmektet, men startknappen så ut
til å være en lille smule defekt eller så var det rett og slett beslutningsvegring
som la seg som et vatteppe rundt akkurat denne tanken. Å lage seg en blogg. En
hageblogg. Min egen.
Episyrphus balteatus, blomsterflue
Men så var
den plutselig der. Den gode anledningen. Som fjernet en hver handlingslammelse
og vips, sånn nærmest over natten, ja så var jeg den lykkelige eier av min egen
hageblogg. Hva?! Tenker du kanskje nå? Hva traff henne? Bang. Midt i
hageplaneten? Og som utløste denne plutselige resolutte handlingen?
Impatiens Milo, springfrø
Jeg ville
delta på en konkurranse. Og en av forutsetningene var egen blogg. Det var altså
konkurranseinstinktet som ble trigget tilstrekkelig nok til at jeg nådde dette
handlingens punkt i tilværelsen. Takk Anne på moseplassen.no! Som satt der i
hageblogghulens åpning og lokket med heder, ære og sist men ikke minst
spennende hagepremier dersom jeg kom ut av bloggskapet og meldte meg inn i det
digitale hagefellesskapet. Takk! takk! Takk!
Impatiens Milo, springfrø
Og her er
jeg altså nå. En hageblogger. Blant mange. Og det er jo det som er tingen! Vi er mange og vi finner hverandre, vi
besøker hverandre og vi dele våre innerste hagedrømmer med hverandre. På
bloggen er det lov å være personlig. Vi byr på oss selv og vårt. Dagsaktuelle
rapporter om alt og ingenting.
Valmue, 1 årig
Når man så å
si sitter der på hver sin tue rundt i det ganske hageland, ja så er bloggingen
en mulighet for å by på det beste i hagen til en hver tid. Jeg deler gjerne på
hagegleder så vel som sorger. Bilder som før kun var hardiskfyll kan deles med
andre hagenerder. I inn og utland. Vi knytter digitale hagevennskapsbånd og gledes
stadig over nye og spennende hageblogger som dukker opp på vår vei.
Clematis recta purpurea
Hvordan er
det med deg? Om du ikke allerede har en hageblogg håper jeg du nå har blitt
inspirert til å nå ditt eget
handlingspunk?! Ellers må du kanskje vente på neste konkurranse utlysning på
moseplassen?! Eller vi sees igjen i Rantenhagen?
Lykke til!